AFP Informasjon

Informasjon til ansatte i virksomheter som er tilsluttet Spekters AFP-ordning

Ikke alle medlemsvirksomhetene i Spekter er tilsluttet denne AFP-ordningen. Den følger ikke automatisk av medlemskap i Spekter, og virksomhetene må søke om å bli tilsluttet ordningen. Mange virksomheter, blant annnet helseforetak, har andre ordninger. Hvis du er i tvil om din virksomhet er tilsluttet, ta kontakt med personalavdelingen i egen virksomhet eller afp@spekter.no.

Ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) ble etablert i Spekter (NAVO) i 1997, på linje med det som allerede eksisterte i de andre tariffområdene. AFP-ordningen gir deg som er ansatt i en Spekter-bedrift, rett til å gå av med pensjon før fylte 67 år. Nedenfor finner du en gjennomgang av reglene. For ytterligere informasjon, ta kontakt med sekretariatet, afp@spekter.no

Hvorfor Avtalefestet pensjon (AFP) i Spekter-området?
AFP-ordningen er etablert i hht Lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon. I hht § 22 i ordningens vedtekter har ordningen en veiledningsplikt, ved at Sekretariatet i ordningen skal gi arbeidstakere nødvendig veiledning når det gjelder de generelle vilkår etter vedtektenes kapittel 2 vedrørende rett til AFP.

Avtalefestet pensjon (AFP) i Spekter-området
I tariffoppgjøret pr. 1.5.1997 ble ordningen med AFP i Spekter-området etablert. AFP-ordningen gir deg mulighet til å gå av med pensjon før fylte 67 år.

Retten til AFP som beskrives her, er knyttet til gjeldende overenskomst og de rettigheter den gir. Du har bare rett til AFP hvis virksomheten du er ansatt i, er bundet av overenskomst i Spekter-området på det tidspunkt du ønsker å gå av med AFP.

AFP-ordningen er fleksibel i den forstand at pensjonen kan tas ut på et hvilket som helst tidspunkt fra oppnådd «AFP-alder» og fram til fylte 67 år. Ved fylte 67 år går du over på ordinær alderspensjon fra folketrygden og evt. tjenestepensjon.

Videre er den fleksibel ved at arbeidstakere i full stilling kan trappe ned sin yrkesaktivitet ved å kombinere AFP med arbeid gjennom delpensjon. Det er ikke noen fast fordeling mellom pensjon og arbeid, men det forutsettes at det er inngått en skriftlig avtale mellom deg og virksomheten du er ansatt i. Avtalen skal legges ved søknaden om AFP. Ved delpensjon utbetales ytelsene forholdsmessig.

Ved uttak av AFP blir du godskrevet pensjonspoeng i folketrygden til og med det året du fyller 66 år. Du vil få en pensjon som i det vesentlige svarer til den pensjon du ville fått som alderspensjonist i folketrygden ved å fortsette i arbeid fram til fylte 67 år.

AFP kan ikke gis samtidig som det ytes rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, uførepensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden.

Hvis du er omfattet av en kollektiv pensjonsordning og tar ut AFP, er det viktig å være klar over at den kollektive pensjonen kan bli kraftig redusert om det ikke betales premie til den kollektive pensjonsordningen fram til du fyller 67 år. Dette bør avklares mellom deg og din arbeidsgiver.

Hvem har rett til AFP?
For å kunne få AFP må du som arbeidstaker på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i virksomhet som nevnt i pkt 1, og : 

• ha fylt 62 år 
• ha vært ansatt i virksomheten de seneste 3 årene, eller de siste 5 årene vært sammenhengende ansatt i virksomheter tilsluttet ordningen 
• ikke motta noen pensjon eller andre ytelser fra nåværende arbeidsgiver uten motsvarende arbeidsplikt 
• ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden (G) og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret 
• ha hatt minst 10 års poengopptjening i folketrygden fra og med det året du fylte 50 år til og med året før uttaksåret 
• i de 10 beste årene fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp

Alle kravene må være oppfylt.

Kravet om at du fortsatt skal være ansatt i virksomheten, betyr blant annet at du faller utenfor ordningen dersom du allerede mottar hel eller gradert pensjon fra virksomheten eller virksomhetens forsikringsselskap. Kravet til yrkesaktivitet oppfylles heller ikke ved at du for eksempel tas inn for en kort periode før det søkes om AFP. Hvis du har permisjon i medhold av hovedavtalen for å inneha offentlige verv eller tillitsverv, anses du fortsatt som ansatt i virksomheten.

Kravet om at du på uttakstidspunktet må ha en pensjonsgivende inntekt på minimum folketrygdens grunnbeløp (1G = kr 70.256 pr. 1.5.2008), innebærer blant annet at du i utgangspunktet ikke har rett til AFP dersom du mottar attføringspenger. Dette fordi attføringspenger ikke regnes som pensjonsgivende inntekt. Gis det attføringspenger i kombinasjon med en deltidsstilling, kan du imidlertid ha rett til AFP dersom arbeidsinntekten overstiger 1G.

Sykepenger er derimot pensjonsgivende inntekt. Det er derfor mulig å gå av med AFP hvis du mottar sykepenger, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Den som er sykemeldt, regnes som ansatt i virksomheten ut sykepengeperioden, vanligvis begrenset til 52 uker.

Hel- eller delpensjon?
Du vil alltid kunne velge å ta ut full pensjon - dvs. slutte helt om vilkårene for å kunne få AFP er oppfylt. Ønsker du derimot å beholde deler av stillingen, må det baseres på avtale med arbeidsgiveren. For den som har hatt flere arbeidsforhold, er det ikke lenger noe krav om at alle må avsluttes i forbindelse med at det søkes AFP. Beholdes et eller flere "biarbeidsforhold", vil imidlertid ekstrainntekten redusere pensjonen.

Helpensjon
Størrelsen på uredusert AFP svarer som hovedregel til den alderspensjonen arbeidstakeren ville ha fått fra folketrygden ved fylte 67 år hvis han eller hun ikke hadde tatt ut AFP. Pensjonen skal ikke utgjøre mer enn 70 % av hva vedkommende hadde i pensjonsgivende inntekt som yrkesaktiv de siste årene.
Tidligere pensjonsgivende inntekt beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de tre beste av de fem inntektsårene som ligger forut for året før pensjoneringsåret.

Delpensjon - AFP i kombinasjon med arbeidsinntekt
Du og arbeidsgiveren din kan nå avtale den stillingsprosenten som måtte passe og sammen kan dere også avtale endringer i løpet av pensjonsperioden. For mange kan dette lage en mykere overgang fra å være arbeidstaker på heltid til å bli pensjonist på heltid. Som en hovedregel er forutsetningen for rett til AFP at man har inngått avtale om å redusere arbeidsinnsatsen med minimum en dag - tilsvarende 7,5 timer pr. uke (20%).

Dersom du og arbeidsgiveren underveis ønsker å endre stillingsprosenten, skal det fylles ut en ny søknad slik at sekretariatet i AFP-ordningen får registrert endringen. Den meldes også til trygdekontoret slik at pensjonen kan omregnes i forhold til hvor mye endret stillingsprosent påvirker det du tjener/forventer å tjene.

Dersom du får arbeidsinntekt etter uttaket av AFP, skal pensjonen reduseres med den samme prosent som arbeidsinntekten utgjør av tidligere inntekt - en såkalt pro rata-beregning. Dersom arbeidsinntekten utgjør 65 % av tidligere pensjonsgivende inntekt, blir pensjonen inkludert AFP-tillegget 35 % av full pensjon. Enten arbeidsinntekten kommer fra tidligere arbeidsgiver(e) eller en ny arbeidsgiver - "pensjonistjobb"- , skal inntektene behandles på samme måte.

Hvor stor blir pensjonen?
Størrelsen på AFP vil som hovedregel tilsvare den alderspensjon du ville ha fått fra folketrygden ved fylte 67 år hvis du ikke hadde tatt ut AFP. I tillegg gis det et AFP-tillegg på kr 1.700 pr. måned. Det kan ytes forsørgingstillegg for ektefelle over 60 år. Det ytes imidlertid ikke forsørgingstillegg for barn. Ved uttak av delpensjon reduseres ytelsene forholdsmessig.

Størrelsen på pensjonen dersom vi forutsetter at: 

• du har 40 års trygdetid i folketrygden 
• du er ugift eller har ektefelle som ikke mottar AFP eller pensjonsytelse fra folketrygden 
• du har en årslønn på kr 290.000

regnes AFP i prinsippet ut slik:

* Størrelsen på tilleggspensjon er avhengig av inntekten man har hatt. Utregningen baserer seg på full opptjening og jevn inntekt, dvs. samme pensjonspoeng for alle opptjeningsår. Ettersom utregningene er basert på forenklede forutsetninger må denn kun betraktes som veiledende.
Kilde: NAV

Pensjonen inkludert AFP-tillegget kan ikke overstige 70 % av arbeidstakerens tidligere pensjonsgivende inntekt. Tidligere pensjonsgivende inntekt fastsettes ut fra den pensjonsgivende inntekten vedkommende hadde ved fylte 56, 57, 58, 59 og 60 år.

Dersom du som AFP-pensjonist har ektefelle/samboer/partner som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon, alderspensjon eller AFP, skal grunnpensjonen reduseres til 85 % av grunnbeløpet (1G).

Ektefelletillegg
Som AFP-pensjonist kan du få tillegg for ektefelle som har fylt 60 år og som forsørges av deg. Ektefelle regnes som forsørget hvis «egeninntekten» (arbeidsinntekt, kapitalinntekt, uførepensjon, foreløpig uførestønad, alderspensjon eller avtalefestet pensjon) er mindre enn 1 G. Ektefelletillegget er 50 % av din grunnpensjon.

Oppgjørsoppgaven fra ligningskontoret viser hva du kan forvente i alderspensjon. Dette beløpet + AFP-tillegget på kroner 1.700 pr måned angir hva du kan forvente i AFP. For å få nøyaktige opplysninger om hva du vil få i AFP, må du imidlertid ta kontakt med trygdekontoret der du bor, og be om en såkalt «serviceberegning».
Nedenstående tabell viser hva pensjonsytelsene kan bli på forskjellige inntektsnivåer med de samme forutsetningene som i pkt. 3.1.

AFP inkl. AFP-tillegg (kr 1.700,- pr mnd)